Den fargerike pateren med rottweilerene
Med sin åpenhet og varme, uhøytidelige stil og skarpe intellekt var den katolske presten Olav Müller et kjært innslag i bybildet.
Lytt til historien
OLAV MÜLLER 1924 -2018: DEN FARGERIKE PATEREN MED ROTTWEILERNE
Med sin åpenhet og varme, uhøytidelige stil og skarpe intellekt var den katolske presten Olav Müller et kjært innslag i bybildet.
Trondheimsgutten Dagfinn Müller var 16 år da 2. verdenskrig brøt ut og han ble raskt involvert i motstandsarbeidet. I 1942 måtte han flykte til Sverige, der han etter hvert ble tilknyttet de norske politistyrkene. Etter å ha overlevd en alvorlig sykdom fikk han religiøse anfektelser, og da politistyrkene skulle sendes til Finnmark senhøstes 1944, ville han konvertere til katolisismen. Men paterVanneufville i St. Eugenia kirke i Stockholm ville ikke ta Müller opp i kirken uten undervisning. Vennen Odd forklarte da at Müller ville havne i dødsfare om en ukes tid, og dermed ble unntaksbestemmelser tatt i bruk: Presten stilte ja/nei-spørsmål, og Odd satt bak Müller og markerte med tommel opp eller ned hva han skulle svare.
Senere fikk Dagfinn Müller kall til å bli prest. Han trådte etter hvert inn picpus-ordenen som de katolske prestene i Trondheim tilhørte, og tok navnet Olav etter hans foretrukne helgen. Han ble prest i St. Olav kirke Trondheim 1957 og tjenestegjorde her med små avbrekk fram til 1987. Menigheten var i denne perioden i sterk vekst. Etter det tjenestegjorde han flere steder til han ble pensjonist 85 år gammel og flyttet tilbake til Trondheim. Da han døde i 2018, ga han legemet til medisinsk forskning i stil med hans motto: ««Gud har gitt oss fornuften for at vi skal bruke den.»
Pater Olav Müller var med sin rufsete stil og sine rottweilere en kjent skikkelse i byen. Han var et pedagogisk naturtalent som holdt sylskarpe prekener uten manus, et praktisk anlagt friluftsmenneske og en humørfylt, uhøytidelig og åpen intellektuell, glad i mennesker, ikke minst barn og unge, en skattet sjelesørger og en samfunnsengasjert mann langt ut over de katolske miljøene.
Gudmund Hernes og Ola Moe forteller at de etter skoletid på Katedralskolen gjerne dro over til pater Olav i St. Olav kirke for å diskutere med ham. I en nekrolog minnes de unge agnostikerne pater Olav som en maskulin, ivaretakende og misjonerende kraft, «… en fysisk og intellektuell råtass, enten han for Bymarka rundt med bikkjer eller tilbrakte lange netter i harde ordtaklinger med nysgjerrige gymnasiaster.»
Kilder:
Wikipedia
Gudmund Hernes og Ola Moe: «Minneord Dagfinn Müller (pater Olav)» Adresseavisen 13. november 2018