En pioner på Strinda

Cecilie Løvø 1892–1985: En pioner på Strinda

Cecilie Løvø brukte store deler av livet på å kjempe for utdanning og anerkjennelse for kvinnene på landsbygda.

Cecilie ble født på Voss i 1892. Hun tok Berger Husholdningsskole i Asker og senere Statens kvinnelige industriskole i Kristiania. Erfaringene herfra ga henne en livsoppgave: kvinnene på landsbygda måtte få muligheten til utdanning.

I 1920 kom hun til Statens forsøksgård på Voll i Strinda der ektemannen Per hadde fått arbeid som forsøksleder. Her kunne hun sette sine ideer ut i livet. I 1922 holdt hun sitt første foredrag i Strinda Landbrukslag. Hun reagerte på at det ble gjort langt mer stas på kvinnene i byen enn på bondekonene. Arbeidet som bondekvinnene utførte med mat, helse, husstell og barn, var like viktig som mennenes arbeid og derfor måtte de få tilgang på utdanning. Det handlet om likeverd mellom kjønnene.

Cecilie arrangerte kurs i veving, plantefarging og grønnsaksdyrking. Hun arbeidet for bedre kosthold, mer praktiske kjøkken og ferieordninger for kvinner i landbruket. Hun fikk stor oppmerksomhet under Trøndelagsutstillingen i 1930 og ble intervjuet i media. Men målet var større: hun ville ha en egen skole.

Så kom krigen. Da nazistene forsøkte å få bondekvinnene til å støtte Quisling, var Cecilie Løvø blant de styremedlemmene som brøt forbindelsen med Norges Bondelag. I stedet satt hun i styret for Folkekjøkkenet i Trondheim, som ble berget fra nazistisk overtakelse, og smuglet mat til fangene på Vollan.

Men høsten 1947 kunne Cecilie overlevere nøkkelen til Sør-Trøndelag fylkes moderne husstell- og husflidsskole på Valsetbakken ved Jonsvannet til fylkesmann Skjånes. Den ble omtalt som «Skolen for kvinner og av kvinner».

Cecilie Løvø satt i Samordningsnemnda for skoleverket og hun engasjerte seg for at samisk husflid og kultur skulle ivaretas i undervisningen av samiske barn.

Cecilie Løvø ble tildelt Kongens fortjenstmedalje og døde i 1985, 92 år gammel.