Alfa Mathilde Haugen

ALFA MATHILDE HAUGEN: 1898-1920

Alfa Mathilde Haugens beskjedne gravminne er et unntak, barn med psykisk utviklingshemming fikk sjelden noe gravminne før i tiden.

På et beskjedent gravminne på Klæbu kirkegård er navnet på den gravlagte visket bort av tidens tann. Det er gravminnet etter Alfa Mathilde Haugen som bodde på Klæbu offentlige pleiehjem, en statlig institusjon for psykisk utviklingshemmede eller «åndsvake» som det het den gangen. Institusjonen ble opprettet i 1917, men hadde skiftet navn til Halsetheimen da den lagt ned i 1991 som følge av HVPU-reformen.

Alfa Mathilde døde i 1920, 22 år gammel. Det døde minst 444 pasienter i de 75 årene som pleiehjemmet var i drift. Av disse ble 267 gravlagt ved Klæbu kirkegård. Sannsynligvis er det virkelige antallet gravlagte pleiehjemsbarn i Klæbu langt større.

Det året Alfa Mathilde døde, ble 22 barn gravlagt på Klæbu kirkegård, men det var bare Alfa Mathilde som fikk et gravminne. De fleste fikk heller ingen kiste, de ble bare svøpt i et klede. Opptil tre barn kunne bli lagt i samme grav. Dødsfallene i 1920 skyldtes trolig tuberkulose eller en av de mange epidemiene som råket institusjonen opp gjennom årene. I 1943 var dødstallene spesielt høye, da kunne det ligge opptil fem barnelik i bårehuset samtidig. Flere ble gravlagt på samme dag.

Først i 1952 ble det vedtatt at alle døde skulle ha en egen grav og et eget gravminne. Ved Alfa Mathilde Haugens grav tar vi inn over oss datidens syn på mennesker som var annerledes og de mange barna som ble gravlagt uten gravminne. Etter initiativ fra Klæbu historielag har Kirkelig Fellesråd i Trondheim etablert et minnested på Klæbu kirkegård for alle de barna som døde på hjemmet.

Kilder:

Klæbu historielag

Kosberg, Per 2014 «Omsorg i endring – Klæbu pleiehjem/Halsetheimen 1917-1991»