En gründer på Byneset

Nikolai Haugrønning 1896-1993: En gründer på Byneset

Nikolai Haugrønning kom fra skrale kår, men skapte en livskraftig bedrift

Nikolai Haugrønning og hans fem yngre søsken ble tidlig farløse. Og mora deres Olga måtte amputere den ene foten sin. Men den 15-årige odelsgutten på Haugrønning var heldigvis kreativ og praktisk anlagt - noe som kom til å prege hans liv. Til mora si snekra han en trefot og til søsknene lagde han blant annet ski og staver.

Før første skoletime måtte melka leveres på kaia, og etter siste skoletime fisket de, slik at de hadde middag. Seks år på skolen var nok for Nikolai - han var mer interessert i biler og mekanikk, og tok oppdrag innen transportnæringen. Og i 1935 startet Nikolai med varetransport i egen lastebil. Under krigen måtte han ta oppdrag fra tyskerne, og skulle fylle masse i grøfter på Øysand. Hans måte å sabotere på var å fylle opp med ismasse i stedet for stein og grus.

Februar 1943 holdt det på å gå galt: Nikolai var på vei inn til byen da det smalt. En blindgjenger traff bilen - prosjektilet som var sju cm langt, sneiet rattet og gikk rett inn i låret på Nikolai. Det resulterte i seks uker på sykehus. I dag henger rattet på veggen hos bedriften på Byneset, som et symbol på kraft og overlevelse!

Når eldstesønnen beskriver faren sin, fremholder han gründeren.

En som hadde tro på lastebilnæringen sin - det hadde nok ikke Byneset Sparebank, forbanken innvilget ham ikke lån til å etablere seg i etterkrigstidens Norge. Den gangen var det storbøndene som satt med alle kortene, og ble innvalgt i styre og stell. Den unge gründeren tok dette tungt, men gikk videre hos Bøndernes Bank inne i byen, hvor han fikk lån. Som igjen resulterte i en etter hvert utvidet virksomhet med verksted.

I 1957 flyttet både bedriften og familien til Rye, og etterspørselen økte stadig. Den driftige mannen klarte på kraftfullt vis å motbevise den lokale sparebankens mistro.

Eldstesønn Niklaus understreker også farens omsorg for de som ble sett på som “udugelige”. Mang en ungdom ble tatt inn i bedriften, og lært opp til å være og føle seg nyttige.Han fremhever også mora Elen for sin innsats. Hun tok seg ikke bare av de fem barna, men sørget også for matservering til alle arbeiderne og kundene.

Nikolai gikk bort i 1993. I dag har bedriften han startet, over 100 ansatte.