Skøyteløperen

Peder Østlund 1872–1939: Skøyteløperen

Peder Østlund var Norges første verdensmester i hurtigløp på skøyter.

Blant gravene på Tilfredshet rager en bauta høyere enn de andre. Dette passer godt som gravminne på skøyteløperen Peder Østlunds grav. På skøytebanen var han en ruvende skikkelse som sto øverst på seierspallen etter mange av sine løp.

Han var født i 1872 og tok sine første famlende skøyteskjær på Ytre Kongsgård som var Trondhjems Skøiteklubs første bane. Ti år senere fant man Østlund, noe stødigere, på den nye banen på Gassverkstomta på Kalvskinnet, mens han som 19-åring i 1892 gikk under verdensrekorden på både én og tre engelske mil på sin faste hjemmebane på Museumsplass. Årene etter satte han flere verdensrekorder på 1500-meter, gikk både EM og VM og tok medaljer på flere distanser.

Etter skredderutdanning og et lite vellykket forsøk på å skaffe seg en proff-karriere i USA var Østlund tilbake på norsk is i 1896 og fikk i årene som fulgte sine beste sesonger. Han ble norgesmester med seire i alle fire løp, og europa- og verdensmester flere ganger. Tatt tidens kummerlige transportmuligheter i betrakting, hadde han en imponerende reisevirksomhet. Etter EM i Budapest i 1900 reiste han til Davos, der han skrev skøytehistorie med fire verdensrekorder, fra 1000 til 10000 meter, i ett og samme stevne.

Peder Østlund var medlem av Trondhjems Skøiteklub, som var landets ledende skøyteklubb rundt århundreskiftet, med hurtigløpere som Wilhelm Mauseth og Edvard Engelsaas, kunstløperne Johan Lefstad og Oscar Holthe.

Etter sin aktive karriere fortsatte Peder Østlund som funksjonær i mange skøytestevner, det siste under verdensmesterskapet på Trondheim Stadion i 1933.