Den stridbare overlæreren

Den korsformede gravsteinen på Karl Ditlev Ryghs grav er et anonymt minnesmerke over en spesiell og allsidig mann som satte betydelige spor etter seg som arkeolog og navneforsker, stortingsmann og folketaler, avismann og pedagog. Og som reformerte Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab gjennom en hard og vanskelig prosess.

Gravsteinen er i seg selv bemerkelsesverdig. I 1899 bestilte Karl Rygh og broren Evald, - Evald var både borgermester, stortingsmann og banksjef i Kristiania - , en gravstein til deres felles bror, arkeologiprofessor Oluf Rygh sin grav på gamle Aker kirkegård. Domkirkearkitekt Christian Christie i Trondheim fikk oppdraget og tegnet gravminnet etter modell av den liggende gravsteinen til den tidlige fornminnegranskeren Lorentz Diderich Klüwer på Domkirkegården.

Trolig bestilte Karl Rygh en kopi av denne steinen til sitt eget gravsted. Og siden 1915 har steinen hvilt tungt over graven, som ingen har stelt på flerfoldige år, med en inskripsjon som knapt nok lenger er lesbar for andre enn de få som vet at her ligger overlærer Karl Rygh. Overlærer var den tittel han helst brukte.

Alle de tre brødrene vokste opp i Verdal, gikk på Katedralskolen i Trondheim og studerte i Kristiania. Og alle gjorde karrierer, Karl som arkeolog, navneforsker og fremtredende politiker både i Trondheim og nasjonalt. Han var den sentrale aktøren bak Høyres kjøp av Trondhjems Adresseavis og var i flere år avisens politiske redaktør. Han var aktiv i Videnskabsselskapet, hvor han bestyrte den arkeologiske samlingen. I en hard intern maktkamp gjorde han i rollen som preses selskapet om til en moderne museumsinstitusjon. Overlærer Karl Rygh var en stridbar mann som stilte strenge krav til seg selv og andre – også til sine elever i sitt mangeårige virke på Katedralskolen.

For Karl Rygh passet Bjørnsons ord om at «fred ei det beste, men at man noget vil».