En prest med flere talenter

Arne Skjånes (1895–1977): En prest med flere talenter

Som teologistudent fikk Arne Skjånes patent på en fyrstikkeske med «skyvbar gavl» og rom for både ubrukte og brukte fyrstikker. Men det ble prest, ikke oppfinner han ble, til glede for flere menigheter i Nidaros.

Som teologistudent fikk Arne Skjånes patent på en fyrstikkeske med «skyvbar gavl» og rom for både ubrukte og brukte fyrstikker. Men det ble prest, ikke oppfinner han ble, til glede for flere menigheter gjennom mange år. Skjånes tok teologisk embetseksamen i 1926 og dro til Nidaros. I tjue år var han sokneprest i Klæbu og deretter i Strinda hvor han også ble prost.

I Klæbu fylte Arne Skjånes alle de roller som en prest tradisjonelt hadde i bygdene. Han var formann i menighetsrådet og skolestyret og han bestyrte den kommunale folkeboksamlingen. Han var egentlig ikke innstilt til soknepreststillingen, men etter en lokal aksjon med blant annet 300 underskrifter, ble han likevel utnevnt av departementet. Skjånes drev prestegården selv, før den i 1946 ble overtatt av en forpakter. Det frigjorde tid til hans mange gjøremål. Både før og etter krigen sto han i spissen for å få reist et kapell på Heimdal, han redigerte 100-årsberetningen for Tiller sokn i 1950 og fra 1946 satt han i styret for det nye kristelige organet Dagsavisa. Han var også aktiv i Søndagsskoleforbundet og Israelmisjonen.

Arne Skjånes var opptatt av litteratur, han anmeldte bøker og skrev lyrikk. I 1953 kom diktsamlingen «På hellig grunn», der han i det innledende diktet «Mi heimbygds kyrkje» så seg tilbake til barndommen i Nord-Trøndelag:

Det ingen stad er vakrar enn på By

når morråsola gyllen skin og glitre

og kyrkjespiret står mot eldrau sky

mens starrin rundt i bjørkin syng og kvitre

Det kling ein streng så mjukt i hjarte inne

om farne år som står så klart i minne

Strinda var både en kommune og et prestegjeld som omkranset Trondheim by. Området var preget av sterk vekst og hadde kirker på begge sider av byen. Broren Ivar hadde vært ordfører i Trondheim siden 1935, men gikk av i 1951 da Arne innledet sin embetstid i Strinda. Bosatt på Berg prestegård skrev han i sine siste år historiske artikler og viste igjen at han hadde flere interesser og talenter.

Kilder:

Avisa Nidaros

Norsk biografisk leksikon

Bildene (minus forsiden av diktsamlingen) er lastet ned fra Digitalt museum.)