Det var ikke lov å være Agnete

Agnete Lorås 1922-2023: Det var ikke lov å være Agnete

Poststyreren i Trolla levde nesten et helt liv før hun avslørte sin skam.

I over 70 år skjulte Agnete Lorås sin samiske identitet for omverdenen. Mot slutten av livet ble hun et viktig tidsvitne til fornorskingen – statens rasistiske politikk overfor samene.

Agnete ble født i Kvalsund i 1922 og vokste opp i et sjøsamisk miljø, med samisk som morsmål. Hun mistet foreldrene før hun ble voksen og måtte, som eldst av tre, ta mye ansvar. På skolen gjaldt bare norsk. Snakket hun samisk, kunne straffen være både skammekrok og slag. Budskapet var klart: Det samiske skulle bort.

Så kom krigen. Vinteren 1945 la tyskerne Finnmark i aske, og befolkningen ble evakuert sørover. Hjemmet var brent. Familien spredt. Og den samiske identiteten var et tabu.

Agnete endte opp i Trondheim. Her fikk hun jobb som syerske hos A. Dahl og måtte starte livet på nytt. Så møtte hun Rolf. Sammen bygde de et hjem i Trolla. Her fikk de fem barn, og Agnete ble styrer ved det lokale postkontoret. Likevel levde den samiske arven videre i skjul – i sømmen, fiske, maten og det hun lærte barna.

Årene gikk. Samene tok opp kampen for sine rettigheter, og samisk kultur fikk mer oppmerksomhet. Artisten Mari Boine ga stemme til en stolthet som vokste fram hos Agnete. I 2017 var det en stor samisk jubileumsfeiring i Trondheim. Her tok både kongen og statsministeren et oppgjør med fornorskingen.

Året etter sto Agnete fram i NRK og fortalte hvordan fornorskingen hadde lært henne å skjule hvem hun var. Det hun fortalte, gjorde inntrykk – også på sametingspresidenten. Hun valgte dette året å starte nyttårstalen sin med å fortelle om Agnete. Samtidig kåret leserne av den samiske avisen Ávvir henne til Årets same. Agnete hadde brukt et helt liv på å skjule hvem hun var. Nå ble hun møtt med stolthet og anerkjennelse.