
Blant de første kvinnene på talerstolen
Hennes hjem ble møtested for dem som bekjente seg til tidens radikale samfunnssanskuelser, het det om Antonie Løchen da hun døde, 83 år gammel i 1933.
Lytt til historien
Antonie Løchen 1850–1933
Blant de første kvinnene på talerstolen
Hennes hjem ble møtested for dem som bekjente seg til tidens radikale samfunnssanskuelser, het det om Antonie Løchen da hun døde, 83 år gammel i 1933.
I nærmere 60 år hadde hun vært en fremtredende samfunnsborger i Trondheim. Hos henne ble en avdeling av Norsk kvinnesaksforening stiftet i 1885, og kampen for kvinners rettigheter førte hun videre gjennom mange år. Hun var blant de første kvinnene i landet som holdt offentlige foredrag, og hun skrev ofte i avisene om det hun brente for. Ikke minst gjaldt det kvinnelig stemmerett. Da kvinner endelig fikk avgi stemme og ble valgbare til kommunale verv, var hun og Thora Storm de første kvinnene i Trondheim bystyre, begge innvalgt fra Venstres liste. Som politiker var hun opptatt av sosiale forhold, ikke minst barns ve og vel. I tillegg til politikken var hun sterkt engasjert i Dyrebeskyttelsesforeningen, med styreverv fra 1896 og livet ut. I 1909 utga hun boken «Smaahistorier om dyr» som både handler om tamme og ville dyr.
Hun ble født i 1850 og hadde et kjærlig forhold til dyr fra oppveksten på Sund. Søskenflokken på Sund gjorde seg gjeldende på mange områder, blant dem søsteren Olaug, som også virket for kvinnesaken, og broren Haakon som ble overrettssakfører og redaktør i Dagsposten og som senere grunnla avisen Nidaros. Antonie giftet seg i 1874 med sin fetter, juristen Olaf Løchen. De var fra 1876 bosatt i Trondheim, der han hadde sin advokatpraksis. Han ble byens borgermester fra 1900. Paret holdt et gjestfritt hus, og mottok mange av tidens kjente personer. Fra barndommen på Sund var Antonie vant med fornemme gjester, som Aasmund Olavsson Vinje og Peter Christen Asbjørnsen, og i Trondheim hadde hun blant annet Camilla Collett på besøk.
Antonie Løchen talte både offentlig og privat med glød, vidd og varme, ble det sagt da hennes tid var slutt.